Nå har jeg vært her i tre måneder, og jeg vet ikke hva dere der hjemme synes, men jeg synes det har gått kjempefort! Som Frida sa, jeg blir stressa! Er så mye jeg vil gjøre dette året, siden det er nå jeg har muligheten, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal ha tid til alt! Men ser positivt på det, jeg har fortsatt sju og en halv måned igjen, så får sikkert gjort mesteparten jeg vil, og så får jeg heller tenke hvor godt det blir å komme hjem, uansett hvor mye eller hvor lite jeg har fått gjort.
Fikk et brev fra Frida på tirsdag, og selv om det ikke stod noe trist der ble øynene litt våte av å lese det. Håndskriften hennes (fire sider med LITEN skrift, for å få ned mest mulig på papiret) og ting hun skrev om, fikk meg til å savne alt jeg har der hjemme, men spesielt tenkte jeg på avskjedene jeg hadde med alle sammen! Frida: midt på stasjonen! Mamma: gangen, og det siste jeg sa var ”Du kan låse døra, jeg har med nøkkel”. Pappa: stasjonen, og han forsvant så fort at Line ikke fikk snudd seg engang før han var borte. Men tipper du var litt lei deg likevel jeg, Pappa! Emilie, Marthe og Line: på Gardemoen, var enda godt Line klarte å smile! Syns det var utrolig søtt, Emilie, Marthe og jeg gråt, mens Line sto der og smilte. Det er litt morsomt å tenke på nå i ettertid. Også Fredrik, da vi omsider kom til Chicago. Var veldig trøtt og grudde meg veldig til å si ha det til han, men skjedde så mye der og da, så måtte egentlig bare løpe til bussen, så fikk litt tårer i øynene, men gikk veldig greit. Og sovnet så fort jeg kom på bussen til Fond Du Lac så fikk ikke reflektert over det!
Fredag kveld dro jeg og noen av dansejentene til Skate Express og sto på rulleskøyter! Jeg trodde det skulle være ganske enkelt, men det er ikke som å stå på ”vanlige” skøyter (de man bruker på isen) i det hele tatt! Nå har jeg noen blåmerker litt her og der, men gøy var det!
Milwaukee Lutheran Classics Dance Competition: Nå har jeg vært med i min første dansekonkurranse. Snakk om stemning! Haugevis av folk, en kilo med øyenskygge, falske øyevipper og rouge, falsk hår og lekre kostymer. Det var kjempemorsomt – reine ”Bring it on”. Vi fikk 3. plass i jazz, 2. i hip hop (vi var ET POENG unna 1. plass), men i pom pon dansen var vi nummer seks eller noe, for vi måtte danse før vi egentlig skulle, og derfor danset vi for noen andre dommere enn det de andre pom-pon danserne i vår gruppe danset for. Så det kunne påvirka poengene vi fikk. Var i hvert fall det treneren sa, så vi får satse på at pom’en går bedre neste gang!
Her har de forresten pyntet til jul allerede. Jeg var på Walmart (for dere som ikke vet det er Walmart en diger butikkjede, der du kan finne så å si alt) tidlig på morgenen den 1. november og allerede da var julepynten oppe. Om en og en halv uke skal jeg begynne julehandelen, for da er det Thanksgiving, og om to og en halv uke skal vi pynte juletreet! På radioen går det i et med julesanger allerede, så dere som klager over at julebrusen kommer for tidlig, kan klappe igjen med en gang!
Ellers, hvis noen tenker på å sende en liten julegave til stakkars lille meg som kommer til å få en FORFERDELIG jul uten familien og vennene sine, gjør en eventyrsjokolade nytten!
1 kommentar:
HELT enig, tiden går kjempefort!! Høres ut som om du har det bra i USA, herlig:) Ble stolt da du kom med på dansen:) Kos deg vidre også!! KLEM
Legg inn en kommentar