Høtaleren roper "On Deck: Watertown Blue Revue" og vi kan høre fansen (som stort sett består av foreldre) skrike så høyt lungene tillater dem. Dette er røykefrie foreldre med sunne lunger så tro meg, det kunne høres! Bak teppet er vi 20 nervøse jenter som har brukt dagen på å ordne sminke og kostyme, på å varme opp og tøye. Og selvfølgelig har vi posert litt foran et kamera eller ti. Men det er å mye mer enn bare "i dag". I flere måneder har vi trent, telt, repetert og finpusset på fire forskjellige danser. Jazz, Kick, Pom og Hip Hop. Konkurransene frem til nå virker plutselig ikke så viktige lenger, men takket være dem har vi valgt ut de to dansene vi tror vi kan komme lengst med. Kick og Hip Hop. Bak tre minutter på dansegulvet ligger mange timer med trening! Tre minutter på dansegulvet under State Competition - der bare de beste danseteamene får lov til å konkurrere!
De tre minuttene går fort, og når vi kommer av dansegulvet kan hverken vi eller dansetreneren huske noenting. Likevel holder vi oss rolige - det spiller ikke så stor rolle hvor bra vi gjorde det. Å kvalifisere seg til stat er bra nok i seg selv.
Etter det siste teamet har danset, er det dans for underholdningens skyld. Så fort underholderne går av dansegulvet løper alle sammen mot midten i håp om a få den beste plassen på gulvet før premieutdelingen!
15 team har kvalifisert seg, men bare topp 5 vil bli kunngjort. Alle holder hender, lukker øynene og HÅPER at deres team vil bli ropt opp. Det var uvirkelig da stemmen fra høytaleren sa: And 1st place in Kick Division 1 and the new State Champion - WATERTOWN BLUE REVUE! De neste 30 sekundene er bortevekk, for det neste jeg kan huske er at hele laget står på scena og tårene renner. Vi klemmer hverandre og ESPN vil intervjue oss, men nei, vi må vente litt. Vi vet fortsatt ikke hvordan Hip Hop gikk...
Nok en gang holder vi hender, men vi mister litt motet når vi ikke blir nummer 5, 4 eller 3. Søren ta Sun Praire og Kettle Memorial, det blir vel de to som stikker av med 2. og 1. plassen. Derfor tok det nesten et helt sekund før vi forstod hva stemmen i høytalen sa: 2nd place in Hip Hop division 1 goes to WATERTOWN BLUE REVUE! Denne gangen husker jeg akkurat hva som skjedde: Kailey hoppet på meg i en "frog hug" så jeg fant meg selv på gulvet allerede 2 sekunder etter det hadde gått opp for oss. Og dermed rant tårene igjen. Dette er første gang WBR vinner i stat, og tenk å få to plasseringer blant topp 5 - we made history! Selv ikke Sun Praire som stakk av med 1. plassen i Hip Hop for fjerde år på rad, kan måle seg med oss nå! Sweet succes!
Bussturen hjem igjen var full av musikk og dans, før alle sovna etter 30 min, men da vi kom inn til Watertown sto en politibil å ventet på oss for å eskortere oss til skolen - med blålys og allting! Jupp - å vinne stat er søren meg ikke en liten ting - i hvertfall ikke i Watertown som taper stort sett i alt innen sport.
Sa jeg regional champion? Pøh - jeg er state champion nå!
Og hvis dere lurer - ESPN fikk intervjuet sitt, så min lille opptreden i NRK for noen år siden kan gå å legge seg!
Gull og sølv!
Best roomies ever!
Kailey, Katie og Erica
